Odd Tandberg er født 16. april 1924 i Oslo. Død 13. februar 2017. De første årene bodde han på Bjølsen sammen med sine foreldre, Arthur Tandberg og Regine Christensen. I 10-års alderen flyttet han til Krokstadelva  (Nedre Eiker) i Buskerud hvor moren var fra. Da Odd var 14 år flyttet de tilbake til Oslo, hvor Odd gikk på Frogner middelskole. Som 17 åring, i 1941 begynte han på Bjarne Engebrets malerskole. Videre studerte han ved Statens håndverks og kunstindustriskole fra 1942 til 1945, og ved Statens Kunstakademi under Axel Revold og Per Krogh fra 1945 til 1946. I studietiden møtte han mange av sine beste venner, kunstnerne Tor Hoff (1925-76), Gunnar S. Gundersen (1921 – 83), Ludvig Eikaas (1920 – 2010), og sin framtidige kone Elen Mathilde (Numme) Grøn-Hansen (1921-2010).

 

På anbefaling fra Numme reiste han i 1946 til København hvor hun allerede studerte ved Det kongelige danske Kunstakademi. Han fulgte undervisningen der. I København ble Numme og Odd et par, og de giftet seg i februar i 1947. De reiste mye i perioden 1946 – 56. Allerede høsten 1946 dro de på sin første studietur til Paris. Våren 1948 reiste de tilbake til Paris og deltok i kretsen rundt Galerie Denise René.  I perioden 1952 - 56 reiste de gjentatte ganger til Malaga, hvor de var bosatt i lengre perioder av gangen. De deltok også i 1955 i et kunstnerfellesskap i Povoa da Varzim i Portugal.  Når de ikke var på reiser hadde de fast tilholdssted i Nummes barndomshjem i Ås. Numme, som også hadde kunstfaglig bakgrunn, var en viktig sparringspartner for Odd gjennom hele hans kunstneriske virke, og hun var også deltagende i enkelte av hans arbeider.

 

Odd Tandberg var maler, grafiker og billedhugger og en pioner innen non-figurativ malerkunst i Norge etter 2. verdenskrig. Han står bak over 50 offentlige utsmykninger i Norge og andre land. De første årene arbeidet han med maleri og grafikk. Sitt første store utsmykningsoppdrag fikk han i 1957 i Regjeringsbygget (Høyblokka). Dette gav ham muligheten til å arbeide med nye materialer, og i årene som fulgte begynte han å eksperimentere med tredimensjonale former som relieffer og skulpturer. Han arbeidet i stor grad parallelt med ulike kunstfag, og erfaringer fra ett fagområde ble brukt i utforskingen av andre fagområder. Arbeidene hans er i det følgende delt inn etter områdene maleri, grafikk, utsmykninger, skulptur og kinetikk.

 

Maleri

I sine første malerier fra studietiden tidlig på 1940-tallet benyttet han et naturalistisk formspråk. Som en følge av utenlandsreisene, hvor han fikk se arbeider av kunstnere som Paul Klee (1879 – 1940) og Joan Miró (1893 – 1983), lot han seg inspirere til i større grad å abstrahere og uttrykke seg mer surrealistisk.  Tandberg deltok på Høstutstillingen første gang i 1945, og solgte der sitt første bilde «Pike med fløyte» til arkitekt Per Sunde. Sin første separatutstilling hadde han i Galleri Per i Oslo 1950. I perioden 1946 – 49 var han mye i utlandet, og det var en viktig årsak til at han ikke holdt separatutstilling tidligere.

 

I Paris deltok han i miljøet rundt Galerie Denise René, og han hadde personlig kontakt med kunstnere som Victor Vasarely (1908 – 1997), Hans Hartung (1904 - 1989), Richard Mortensen (1910 – 1993) og Robert Jacobsen (1912 – 1992). I dette miljøet ble han inspirert til å eksperimentere med non-figurativ kunst, eller mer spesifikt det som kalles «konkret kunst» (Theo Van Doesburg, Manifest sur l’art concret , 1930). Her er motivene ikke ment å representere noe annet enn seg selv, og de er altså ikke abstraksjoner av andre kjente motiv. Med denne bakgrunnen utviklet han på 1950-tallet sin egen stil. Han forenklet motivene, og komponerte bilder med enkle geometriske former. Han brukte hovedsakelig valørkontraster mellom gråtoner, mens farger først og fremst ble brukt til å forsterke spenningen mellom formene og understreke detaljer. Han var ellers meget avgrenset i fargebruken.

 

Fra 1962 begynte Tandberg å arbeide med stofflige kontraster i maleriet. Han sandblandet malingen, benyttet lim eller tjære og påførte det i grove strøk med kniv eller spatel, og integrerte også andre materialer i bildene som f.eks. striesekker eller gjenstander. Motivene var komponert av enkle sterke former, om enn ikke like strenge som i de foregående årene. Han brukte fortrinnsvis mørke farger og jordfarger i disse bildene.

 

På 70-tallet utforsket han tredimensjonale virkemidler i bildene i enda større grad, og han tok også i bruk sterkere farger. På utstillingen «Visuelt 1974» deltok Tandberg med «Rød vifte» og «Etter brann». Rød vifte er et materialbilde hvor det er benyttet ekspandert polyurethan, som har fått ekspandere delvis ukontrollert gjennom en på forhånd definert form. Bildet er senere påført maling. Han ble i denne perioden friere i formene og han eksperimenterte f.eks. med bilder hvor han lot malingen renne eller dryppe over overflaten.

Videre karakteriseres hans arbeider kanskje først og fremst av den store spennvidden i teknikker og formspråk. Han har malt fargesterke så vel som sort-hvitt bilder. Samtidig er han en formsterk kunstner som stadig oppnår balanse og spenning mellom formene i bildene. Han har stor interesse for seriemotiv, og har variert og funnet nye tema i samme motiv, noe som også reflekterer hans lekenhet og behov for stadig å utvikle noe nytt. Selv om han hele tiden har vært tro mot den non-figurative kunsten har han tidvis laget motiver som kan kjennes igjen, både menneskelignende figurer, landskaper og symboler.

 

Hans tidlige bilder møtte lite forståelse i norsk presse. F.eks. omtaler Johan Fr. Michelet (VG, 04.11.1954) bildene hans som «up to date og internasjonale», men «uinteressante». Han anbefaler ham å begynne «forfra, men naturen og med virkemidlene». I 1955 skriver Johan Fr. Michelet (VG, 05.05.1955) om Tandbergs deltagelse på utstillingen Non-Figurativ at «her er overhodet ikke liv å oppdage». Helt siden studiedagene har han imidlertid fulgt sin egen kunstneriske intuisjon og overbevisningen om at billedkunsten kan stå for seg selv og ikke skal vurderes ut i fra hvorvidt det gjengir virkeligheten. Han har utforsket nye uttrykksformer, stiler og metoder uten tanke på hva som har lønt seg eller vært allment akseptert.

 

 

Grafikk

Odd Tandberg har arbeidet som grafiker gjennom hele sitt kunstneriske virke. I 1946 gikk Tandberg i lære ved Møllers Litografianstalt i København, hvor de lærte å kopiere de store mesterne, samtidig som han studerte ved Københavns kunstakademi.

Odd Tandberg anvendte silketrykk /serigrafi som kunstnerisk uttrykksform fra 1952. Han trykket små serier av det som kalles konkret kunst. Han hadde med seg silkerammer på sine reiser og opphold i Frankrike, Spania, Portugal i 50-årene, hvor han selv laget sjablonger som han la inn i silken.

 

Gunnar Sæthren som drev trykkeribedriften Sæthren og Wraaman, var en viktig venn og støttespiller for Odd Tandberg gjennom alle år. Takket være ham har Odd Tandberg hatt tilgang til kompetanse, assistanse og utstyr som har muliggjort kunstnerens store antall arbeider.

 

Kunstneren har gjennom hele livet jobbet parallelt med maleri, skulptur og grafikk. Han har kontinuerlig arbeidet med ulike grafiske metoder, og hans arbeider vitner om en sterk motivasjon til å utforske og eksperimentere med teknikker, og anvende disse på nye og utradisjonelle måter.

 

Odd Tandberg har utviklet egne unike uttrykk innenfor metalltrykk. Dette er en trykkeprosess som består av metall som presses ned i papiret ved høyt trykk og varme. Trykkplatene som er anvendt er gjerne av stål eller aluminium med ulike former for relieffer og overflater. Fargene i metalltrykket endres etter lyset. Kunstneren har også kombinert metalltrykk med serigrafi. Han har dessuten anvendt silketrykk på tynne metallplater som så er etset i syrebad og preget ned i papir. Arbeidene kan også kalles materialbilder, da han har blandet ulike teknikker og materialer. Store opplag har aldri vært av interesse for Odd Tandberg. Det er selve prosessen som har vært motiverende. De fleste grafiske arbeidene er trykket i kun 10-20 eksemplarer. Mange av de grafiske bladene som metalltrykkene, er også helt unike. Disse er merket med E.T. (eget trykk).

 

Odd Tandberg har deltatt på tallrike internasjonale grafikkutstillinger, som f.eks. biennalen i Fredrikstad i 1985, 1986, da han fikk gullmedalje og i 1989. I 1987 deltok han på grafikkbiennaler både i Ljubljana i Slovenia, I Reykjavik på Island og i Varna i Bulgaria. Videre har han deltatt på grafikkutstillinger i Berlin (1990), i Biella i Italia (1990), i Maastricht i Nederland (1993) og i Krakow i Polen i 1994, for å nevne noe.

 

På 2000-tallet laget kunstneren digitaltrykk på lerret. Disse har han selv kategorisert som malerier.  Odd Tandberg har anvendt silketrykkprosessen i flere av sine utsmykningsarbeider. En fondvegg på Rikshospitalet som består av silketrykk på glass, er et eksempel på dette.  Et annet eksempel er et vindu i kantina på Seiersten Ungdomskole i Drøbak. Kunstneren har også anvendt silketrykk på akryl i den Norske Sjømannskirken i Villajoyosa, Alicante/Spania.

 

Utsmykninger

Sitt første utsmykningsoppdrag fikk Tandberg i 1950 hvor han sammen med Gunnar S. Gundersen, Geir Grung og Sverre Fehn dekorerte innfartsveiene til Oslo i forbindelse med Oslo bys jubileum. Først i 1957 fikk han imidlertid sitt første mer permanente utsmykningsoppdrag, relieffer i Naturbetong til det nye regjeringsbygget tegnet av Erling Viksjø. Viksjø hadde sammen med Sverre Jystad utviklet en metode hvor tilslagsmateriale som små stein ble støpt i betongen og senere sandblåst eller hakket slik at steinen kommer fram og utgjør dekorative element. Kunstnerne utformet her såkalte integrerte utsmykninger hvor mønstre basert på relieffet, ulik farge på betongen og ulikt tilslagsmateriale var en del av selve byggverket. Tandberg hadde et langt og godt samarbeid med Viksjø og har utført tallrike utsmykninger i naturbetong.

 

Sammen med Viksjø utviklet han også en teknikk hvor større stener ble lagt ned i betong, delt og polert slik at livet i stenene kommer godt fram. Vegger eller murer i dette materialet, kalt conglomurer er benyttet i utsmykninger, f.eks. ved Norsk Hydros park, Solli plass i Oslo, eller ved NHO-bygget. Slike conglomurer er også blitt benyttet som bordplater. Videre har han anvendt metallet ferrosilisium som tilslagsmateriale i betong. Dette er også slipt, slik at glansen i metallet kommer fram. Et eksempel på en slik utsmykning er alterveggen i Nordseter Fjellkirke fra 1964 og vegger inne i NHO-bygget.  Også andre materialer som f.eks. glass, er benyttet sammen med betong.

Fra 1980 har han benyttet trykketeknikker i utsmykninger. På Ullevål sykehus og Statens kontorbygg på Helsfyr trykket han serigrafi på vegg/ vinyl, mens han fra 1983 også har trykket på glass og akryl og laget såkalte glassmalerier. Den største av disse verkene er ved det nye Rikshospitalet som sto ferdig i 2000. Her laget han en 8 x 22 meter høy fondvegg i enden av den innvendige «gaten», som kaster lys og farge over veggene, og gir rommet en sakral karakter.

 

Han har også eksperimentert med relieffer i ulike metallmaterialer, som kobber, stål og messing i utsmykninger. For eksempel utsmykket han i 1961 skipet Kong Olav V, en av hurtigrutene, med et kobberrelieff og i 1983 Royal Viking Sea med et relieff i kobber og stål. Et annet eksempel på bruk av metaller i utsmykninger er inngangspartiet ved Hässelby slott i Stockholm fra 1986 som er gjort i messing og rustfritt stål.

 

 

Skulptur

Tidlig på 60-tallet laget Tandberg sine første frittstående skulpturer i naturbetong, et materiale han allerede hadde utforsket med i tredimensjonale relieffer i utsmykninger. I 1964 solgte Tandberg sin første frittstående skulptur «treklang» i naturbetong til en nyetablert park i bydelen Norrbygärde i Borås. Skulpturer i naturbetong er senere også laget til Akers Sykepleieskole i Trondheimsveien i Oslo, Universitetet i Bergen og Den norske Creditbank, Jernbaneveien i Ski. Han laget også to store kuler i naturbetong som ble stilt ut i Skulpturbiennalen i Antwerpen i Belgia i 1979.

 

I 1972 laget han sin første skulptur i aluminium til Skulpturfestivalen i Konstsalongen Samlaren i Stockholm. Denne skulpturen står i dag på Hennie Onstad Kunstsenter. Et annet eksemplar av den samme skulpturen ble samme år kjøpt av Ås kommune (Ås Ungdomskole). Etter dette har han laget tallrike skulpturer i ulike materialer, som malt og polert stål, rustet stål, eloksert aluminium, og syrebehandlet kobber og messing.

 

På 1970-tallet begynte han også å eksperimentere med plastmaterialer. Han laget såkalt «Kinetisk kunst» der manuelt bevegelige akrylplater påført silketrykk eller i kombinasjon med andre elementer som olje ga ulik optiske virkninger. Han har også laget frittstående skulpturer i akryl og polyurethan.

 

Han har deltatt på tallrike utstillinger med skulpturer, som Skulpturfestivalen i Konstsalongen Samlaren i Stockholm i 1972 og 1973, Skulpturbiennalen i Antwerpen i Belgia i 1979 og Skulpturbiennalen i Maubeuge i Frankrike tre ganger på 80-tallet.

I forbindelse med utformingen av skulpturer har vennskapet med Knut Johnsen ved det mekaniske verkstedet Brødrene Johnsen vært av stor betydning. Her har gjennom ham Odd fått tilgang til kompetanse og utstyr.

 

Kinetikk

Optisk kunst og kinetikk fanget Odd Tandbergs interesse allerede tidlig på 60-tallet. Han eksperimenterte først med roterende plater i tre med påtrykte striper og metallelementer, drevet av en elektromotor.  Disse skapte gjentagelse og variasjon i det visuelle uttrykket. I de tidligste arbeidene anvendte han også ping-pong baller som han monterte på roterende plater. Disse var igjen dekket med en tynn hvit silkeduk med påmonterte nåler. De roterende ballene berørte nålene slik at de beveget seg i en annen sekvens enn selve platen. På 70-tallet tok han i bruk akryl og skapte bevegelig kunst hvor farger og former ble skapt gjennom polarisering av lys. Han solgte sitt første kinetiske verk som er plassert i Borås kunstindustrimuseums meditasjonsrom i 1973. Siden 80-tallet har han eksperimentert med akryl og væske som skaper lysbrytninger, bevegelse og farger, og han eksperimenterte med laser og lydstyrt lys i en tid hvor dette ikke var allment tilgjengelig. Han har deltatt på flere utstillinger med optisk og kinetisk kunst. Både «Lys og bevegelse», Kunstnernes hus, 1969, «Plast i kunst», Kunstnernes hus, 1981, og de tre utstillingene Visuelt 1970, -72 og -74 som ble holdt på Kunstneres hus og Blomquist. Høstutstillingen 1974 ble han invitert til å delta og stilte her ut flere kinetiske arbeider.

 

Odd Tandberg har også anvendt optiske elementer i sine grafiske arbeider. Innenfor monumentale arbeider ble fiberoptikk brukt for dekorasjon av blant annet vestibylen til Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo. Til tross for at Odd Tandberg alltid har vært nysgjerrig på ny teknologi, har han vært mest opptatt av å oppnå nye kunstneriske uttrykk gjennom form og farger. For han har teknologiske nyvinninger slik vært et verktøy til å utforske nye uttrykksformer.

 

 

UTSTILLINGER OG UTSMYKNINGER

Listen er ikke komplett og det kan forekomme feil. 

 

Desember 2007, mottok Odd Tandberg Ridder av 1. klasse av St Olavs orden

 

Utstillinger

Separatutstillinger

1950 Galleri Per, Oslo

1958 De Unga, Stockholm, Sverige

1962 Permanenten, Oslo

1963 Drammen kunstforening, Drammen

1964 Galleri HH, Lillehammer

1965 Borås Konstmuseum, Borås, Sverige

1967 Permanenten, Oslo

1975 Galleri F15, Moss

1979 Ålesund kunstforening, Ålesund

1981 Kunstnerforbundet, Oslo

1983 Kunstnerforbundet, Oslo

1984 Oslo Kunstforening, Oslo

1986 Ålesund Kunstforening, Ålesund

1986 The Barbican Centre, London, England

1988 Galleri Sølvberget, Stavanger

1988 Gallery Rodrigues Le May, Ottawa, Canada

1989 Casa de la Cultura, Villajoyosa, Spania

1992 Vaal Galleri, Tallin, Estland

1994 Henie Onstad Kunstsenter, Bærum

1994 Bærum kunstforening, Sandvika, Bærum

1994 Ås Kunstforening, Ås

1993 Casa de Cultura, Alfaz del Pi, Spania

2004 Ski Kunstforening, Ski

2004 Galleri BOA (Billedkunstnere i Oslo og Akershus), Oslo

2004 Eget galleri, Rådhusplassen, Ås

2004 Vangsmjøsa bibliotek, Vangsmjøsa

2004 Stange kulturhus

2005 Galleri LNM (Landsforeningen Norske Malere), Oslo

2009 Galleri Tjuvstart, Tjuvholmen, Oslo

2011 Grafikkutstilling i eget galleri, Rådhusplassen, Ås

2013 "Arbeider gjennom 70 år", DesignHub*Norway, Drøbak

2014 Jubileumsutstilling 90 år, Galleri D6 / Ås Kunstforening, Ås

2014 Viten skaper kunst - Kunst skaper viten, Bevegelig og optisk kunst, Vitenparken, Campus Ås

2024 Odd Tandberg 100 ÅR - Soli Brug, 03. mars - 7. april 2024

 

Biennaler og gruppeutstillinger

1945 Statens Høstutstilling, Oslo, «Pike med Fløyte»

1947 Statens Høstutstilling, Oslo

1949 Bergen kunstforening, Bergen

1950 Statens Høstutstilling, Oslo

1950 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo

1950 «Ung norsk kunst», Stockholm, Sverige

1951 «Ung norsk kunst», Stockholm, Sverige

1954 Statens Høstutstilling, Oslo

1954 Unge Kunstneres Samfunn, Oslo

1955 «Non-Figurativt», Kunstnerforbundet, Oslo

1955 «Missao Internacional de Arte», Povoa de Varzim, Portugal

1957 Galleri K.B. (Kaare Berntsen), Oslo

1957 Statens Høstutstilling, Oslo

1958 Statens høstutstilling, Oslo

1958 Oslo Kunstforening, Oslo

1959 Permanenten, Kunstnernes Hus, Oslo

1959 «Unga Normänn», Konstmuseum, Gøteborg, Sverige

1959 Konsthallen, Lund

1959 «De ti», Kunstnernes hus, Oslo

1960 Statens Høstutstilling, Oslo

1961 The Corcoran Gallery of Art, Washington, USA

1962 Museum of Modern Art, New York, USA

1963 Statens høstutstilling, Oslo

1963 Nordisk kunst 1953-1963. Helsinki Ateneum, Helsingfors, Finnland

1964 Statens høstutstilling, Oslo

1964 «Konst i betong», Moderna Museet, Stockholm, Sverige

1965 Kunstbiennale, Sao Paulo, Brasil

1965 «Kunst i betong», Kunstnernes hus, Oslo og Louisiana, Humlebæk, Danmark

1966 Galleri F15, Moss

1967 Statens Høstutstilling, Oslo

1968 Nordisk utstilling, Hässelby slott, Stockholm, Sverige

1969 Generasjonsutstilling II, Galleri F15, Moss

1969 «Lys og bevegelse», Kunstnernes hus, Oslo og Bella Centret, København, Danmark

1969 Amos Anderson Konstmuseum, Helsinki, Finnland

1969 Arkivmuseet, Lund, Sverige

1969 Samnordisk utstilling, Nordisk kunstforbund, Charlotteenborg, København, Danmark

1970 Bellahøj, København, Danmark

1970 «Visuelt 1970», Oslo

1970 «Dette betyr noe i Norge», Galleri F15, Moss

1970 Festspillutstillingen, Bergen Billedgalleri, Bergen

1971 «36 norske kunstnere», Galleri F15, Moss

1972 «Visuelt 1972» Blomqvist, Oslo

1972 Skulpturfestival, Konstsalongen Samlaren, Stockholm, Sverige

1973 Skulpturfestival, Stockholm, Sverige

1974 Statens Høstutstilling, Kunstnernes hus, Oslo, Bergen Kunstforening, Bergen, Invitert.

1974 «Visuelt 1974», Kunstnernes hus, Oslo

1979 «15° Biennale de sculpture», Skulpturbiennale, Middelheim, Antwerpen, Belgia

1981 «Plast i kunst», Kunstnernes hus, Oslo

1982 «50-årene- et gjennombrudd», Henie Onstad Kunstsenter, Bærum

1982 «14 Malere», Kunstnernes hus, Oslo

1984 Grafikkbiennale, Fredrikstad

1985 «Maubeuge sculpt 85», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike

1986 Nordisk kultursenter, Hässelby slott, Stockholm, Sverige

1986 Nordisk kulturuke, Ski Rådhus, Ski

1986 Grafikkbiennale, Fredrikstad. Gullmedalje

1987 Grafikkbiennale, Ljubljana, Slovenia,

1987 «Graphica Atlantica», Reykjavik, Island

1987 «Maubeuge sculpt 87», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike

1987 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria

1987 “Sommarutstilling i Seljord”, Seljord kunstforening, Seljord

1988 “Konkret i Norden 1907- 1960”, vandreutstilling i Norden (alle nordiske land), Amos Anderson kunstmuseum, Helsinki, Finland, Hennie Onstad Kunstsenter, Bærum, Kunsthallen Brandts Klædefabrik, Odense, Danmark…

1989  «Maubeuge sculpt 89», Skulpturutstilling, Maubeuge, Frankrike

1989 Grafikkbiennale, Varna, Bulgaria

1989 Grafikkbiennale, Fredrikstad

1990 «Nordisk 60-tal», vandreutstilling i Norden

1990  «Intergrafic», Grafikkutstilling, Berlin, Tyskland

1990 «Premio Internazionale», Grafikkutstilling, Biella, Italia

1991 «Paris – Oslo 1945 - 65», Hennie Onstad Kunstsenter, Bærum

1991 «European dialoges in Bochum», Museum Bochum, Bochum, Tyskland

1991 «Tandberg og Tandberg», Ås kunstforening, Ås

1992, Galleri Bærums verk, Bærum

1993, Grafikkbiennale, Maastricht, Nederland

1994 International Print Triennial, Kracow, Polen

1996 «Eikaas med venner», Porsgrunn Kunstforening, Porsgrunn

1996 Husgalleriet Casa Blanca, Spania

1997 «Sammen igjen. Felleskap og individualister», Galleri Ås, Ås

1997 Galleri Siverts, Bergen

1998 «Fokus 1950», Museet for Samtidskunst, Oslo

1999 Kaare Berntsen kunst og antikviteter, Oslo

2000 Galleri Siverts, Bergen

2000 Stavanger Kunstforening, Stavanger

2001 «Skulptur i Follo», Varmbadet, Drøbak

2002 «Dødsgjengen», Eikaasgalleriet, Førde

2002 Galleri Siverts, Bergen

2002 «Konkret. Nonfigurativ kunst i Norge 1920 - 2000» Vandreutstilling. Lillehammer Kunstmuseum, Lillehammer, Trondheim Kunstmuseum, Trondheim og Bergen Kunstmuseum, Bergen

2007 «Grafikk – julen 2007», Kunstnerforbundet, Oslo

2010 «Surrealisme i norsk kunst», Stenersenmuseet, «Komposisjon 1949»

2014 "Brytninger", Galleri Albin Upp, Oslo. Arrangert av Marius Hauge.

2014 "Abstraksjon 11", Kunstnerforbundet, Oslo
2014 "Rom for abstraksjon", Nasjonalgalleriet, Oslo

2018 LNM fyller 50 år 1968-2018, 09. nov - 06. jan 2019

​

Offentlige utsmykningsarbeider

(dato for ferdigstillelse)

1950 Oslo sentrum. Byjubileet – Maleri på flerarmede flaggstenger og innfartsveier

1957/58 Regjeringsbygget, Høyblokka, Akersgata 42, Oslo. Fire veggdekorasjoner i trappeavsatser i sandblåst naturbetong

1958 Gjøvik sparebank, Gjøvik. Sandblåst naturbetong, Relieff på vegg

1959 Fellesbygget NLH, Nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Akryl på mur i trappehall

1959 Sandvika kino, Bærum. Design til sceneteppe

1960 Stavanger Sparekasse, Nå Sparebank 1, Domkirkeplassen 1, Stavanger. Relieff i naturbetong

1961 M/S «Kong Olav V», Salongen, Hurtigruteskip. Kobberrelieff

1960/63 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Bygdø allé 2, Oslo. To frittstående conglomurer, Lysgård i conglomur og vann

1964 Lillehammer kino, Lillehammer. Vestibylevegg, conglomur

1964 Nordseter fjellkirke, ved Lillehammer. Korvegg, alter, prekestol, døpefont, metall i betong, tre

1964 Borås Domsagas Tinghus, Borås, Relieff i sandblåst naturbetong

1964 Norrbygärde, Borås, Skulptur i sandblåst naturbetong. «Treklang»

1962/65 Jernbanetorget T-banestasjonen, Oslo, Relieff i sandblåst naturbetong

1965 Norges vassdragsvesen, Administrasjonsbygg, Middethunsgate 29, Oslo. Relieff i sandblåst naturbetong

1965 Vinmonopolet Administrasjonsbygg, Nå Arcusgruppen, Haslevangen 16, Oslo. Relieff i naturbetong og glass

1965 Elkem Administrasjonsbygg, Nå NHO-bygget, Middethunsgate 27, Oslo. Vegger i ferrosilisium og betong, Conglomurer

1966 Sandefjord post- og telehus, Sandefjord. Inngansparti, relieff i naturbetong

1966 Standard telefon og kabelfabrikk, Administrasjonsbygg, Nå Quality Hotel 33, Østre Aker vei 33, Oslo. To relieff i naturbetong, en conglomur

1968 Brage-Fram, Nå Storebrand, Haakon VII gt. 10, Oslo. Relieff, hvit betong

1969 Svømmehall, Stavanger. Relieff i naturbetong

1969/70 Raufoss ammunisjonsfabrikk, Raufoss. Skulptur i aluminium, natureloksert

1970 Aker sykepleierskole, Trondheimsveien 235, Oslo. Skulptur i naturbetong

1972 Universitetet i Bergen. Skulptur/ rislefontene i sandblåst naturbetong

1972 Terje Rypdals opera «Orpheus og Evridike». Dekorasjoner, scenografi, diverse materialer

1972 Kortedala Vårfrukyrkan, Gøteborg, Korvegg, relieff i naturbetong, krusifiks i smijern

1972 Ås Ungdomskole, Idrettsveien 21, Ås. Skulptur i malt stål

1973 Nordseter skole, Ekebergveien 200, Oslo. Skulptur i eloksert aluminium

1973 Borås Kulturhus, bibliotek, Borås. Relieff i sandblåst naturbetong

1973 Borås Konstmuseum, meditasjonsrom, Borås.  Kinetikk

1974 Søndre Land Ungdomskole, svømmehall, Hov i Søndre Land. Relieff i naturbetong

1975 Henie Onstad Kunstsenter, Skulptur i malt stål

1976 Den norske Creditbank, Jernbaneveien 4, Ski. Skulptur i naturbetong

1979 Privatbolig for Kjell Andenæs, Bærum. Vegg og dør i metallrelieff

1980 Fagernes Rådhus, Fagernes. Relieff i naturbetong

1980 Ullevål sykehus, Laboratoriebygget (patologen), Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger, takdekorasjon i kantine, rustfritt og malt stål

1981 Studentersamfunnet, NLH, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Maleri på lerret

1982 Statens kontorbygg, Fredrik Selmers vei, Helsfyr, Oslo. Serigrafi på venylplater på vegger i korridorer

1983 Den norske industribank, Nå Innovasjon Norge, Akersgata 13, Oslo. Stål, akryl og lys på vegg

1983 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Serigrafi på akryl (vindu).

1983 Parkeringshus, Chr. Kroghs gt. 1-11, Oslo. Skulptur i malt stål

1983 «Royal Viking Sea», Cruisebåt, Relieffer i spisesal, kobber og rustfritt stål

1984 Fagernes Telebygg, Fagernes. Skulptur i rustet stål

1985 Ås rådhus, Skoleveien 1, Ås. Skulptur/ fontene i kobber og stål, «Livskraft»

1985 Fylkessjukeheimen, Tronvik, Sogn og Fjordane. Relieff i malt stål

1986 Hässelby slott, Stockholm, Inngangsdør i messing og rustfritt stål

1986 Norsk Hydro Administrasjonsbygg, Bygdø allé 2, Oslo. sandblåst naturbetong

1987 Stortinget T-banestasjon, Oslo. Akryl på vegg

1988 Pastor Strømmes minnekirke, Villajoyosa, Spania. Krusifiks i tre, serigrafi på akryl

1988 Veidekke, administrasjonsbygg, Ola Brunborgsvei 6, Asker. Bevegelig skulptur og fontener i basseng, polert rustfritt stål

1992 Veidekke, administrasjonsbygg, Ola Brunborgsvei 6, Asker. Skulptur i rustfritt stål

1999 Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, Oslo. Serigrafi på glassvindu

2002 Seiersten Ungdomskole, Belsjøveien 1, Drøbak. Serigrafi på glassvindu

2003 Solgården, Villajoyosa, Spania. Seks malerier på lerret i festsalen Casa Wenche

2004 Bibliotek, Stange. Serigrafi på glassvindu

2004 Kulturhuset, Vangstunet, Vang. Skulptur/ fontene i rustfritt stål

2004 Ås Ungdomskole, Idrettsveien 21, Ås. Maleri på lerret

2009 NHO-bygget, Middethunsgate 27, Oslo. To skulpturer i akryl, med lys, en skulptur i rustfritt stål

2010 Moer Sykehjem, Tunveien 2, Ås. Skulptur i polert stål.

2017 HÅP, Skulptur i Ås sentrum, høyde 4 meter, rustfritt stål, gave til Ås Kommune fra Ås Rotary Klubb 10. juni 2017.

 

Kilder:

Meggison, Trine Tandberg, 2009. Prosess og struktur: integrerte utsmykninger av Odd Tandberg. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Samtaler med Odd Tandberg.

Søk i kataloger og norske aviser via tidsskriftdatabasen ATEKST.